Samværsrett- når far nektes likestilling

 

far og barn 2

Siden det var farsdag i helgen ble jeg inspirert til å dedikere et innlegg til alle dere flotte fedre der ute, med da et spesielt fokus på fedre som blir nektet samvær med barnet sitt.  Det er kanskje ikke et tema som har fått så mye oppmerksomhet i media, men av den grunn er det desto viktigere at det fokuseres mer på.  Derfor er dagens innlegg spesielt rettet mot dere fedre som kjemper eller har kjempet for å få delt foreldrerett til barnet deres.

De fleste er vel enige i utsagnet “barnets behov skal alltid komme først”. Om det alltid blir fulgt er derimot en annen sak.  Dessverre har det seg sånn at mange fedre står i en fortvilt situasjon der de må kjempe for å ha rett på samvær til SITT EGET BARN. Jeg skjønner selvfølgelig at man som mor ikke ønsker at far skal ha samvær med barnet hvis han, på en eller annen måte, er skadelig for det. MEN jeg skjønner virkelig ikke kvinner som er så heldige at faren til barnet deres er en oppegående og snill mann som bare har lyst til å være der, og likevel gjør livet til et helvete for dem.

Hvis man har to oppgående foreldre der begge har lyst på delt omsorg for barna, er det ikke da logisk at barnets beste er å få være med begge foreldrene sine? Dessverre ser det ut til at det er en generell enighet om at det beste for barnet er å ha samvær med mor. Det er nok ikke til å komme unna at hvis man er kvinne blir man tillagt en del egenskaper: man er moderlig, man er omsorgsfull, man er snill osv, dessverre har det seg ikke alltid slik. Vi kvinner kommer i alle variasjoner og i noen tilfeller vil jeg si at jeg faktisk tror at barnet hadde hatt det bedre hos far enn hos mor. At far får fult ansvar for barnet er derimot ytterst sjeldent. Men denne artikkelen handler nå først og fremt om retten til delt samvær med barnet, og de mennene som blir utsatt for et vanskelig rettsystem som ikke tilrettelegger for dette.

far og barn 3

“Daniel” som selv er i denne situasjonen forklarte det slik: –De klarer ikke kampen mentalt eller fysisk. De har ikke lenger råd til å kjempe for sitt barns rett. De blir gjeldsslaver for resten av livet! Det eneste pappaene vil er å se barna sine. Og de vet at barna vil se sin far. Det finnes ikke et eneste statlig instans som kan hjelpe en far som vil være pappa!

Fedre som blir nektet, enten delvis, eller fullstendig, samvær med sitt barn sitter i en situasjon der de mottar en uverdig behandling av alt fra mor til barnet, advokater, skoler og andre instanser. De føler seg mistenkeliggjort fordi de er menn og de føler at de ikke blir sett på som ressurser for barnet sitt hverken av rettsystemet eller av mor. Mange fedre har måttet kjempe i flere år for å ha rett til delt omsorg for barnet sitt, andre har kjempet seg ihjel bare for å ha måtte nøye seg med å se barnet annen hver helg.  Disse fedrene føler de sitter uten noen rettigheter der de må bruke tid, penger og energi på advokater for å kjempe en sak som ofte er tapt. De må hele tiden bevise at de er like gode å være samme med for barnet som mor, og de må også ofte vise at mor ikke er det. Dette er selvfølgelig ingen hyggelig situasjon å være i. De færreste oppgående folk har vel lyst til å sverte en mann har vært sammen med?

Jeg lurer også hvordan det er for barn som vokser opp med en mor som saboterer for at faren ikke skal få møte dem, får så å finne ut når de blir eldre at ting kunne vært ganske annerledes mor bare hadde villet samarbeide med far. Personlig hadde jeg i vært fall synes at det var utrolig bittert, og jeg hadde nok vært ganske sint i lang tid fremover.

Slik ståa er nå har faktisk ikke far noe han skulle ha søkt om mor bestemmer seg for å flytte med barnet.Uavhengig av hva bruddet kommer av, har barnet rett til å ha god kontakt med begge sine foreldre, men paragraf 37 i barneloven gjør det veldig enkelt for bodstedsforelder (som regel mor) å flytte hvor som helst i landet med barna, uten at dette får noen konsekvenser Det å måtte si opp jobben sin, for så å forsøkte å finne en ny i den kommunen/ byen mor har bestemt seg for å flytte til er en slitsom prosess for far.  Mange risikerer å ende opp uten jobb om de forsøker å flytte etter.

Fedre som ønsker samværsrett med barna sine gjennomgår utrolig store fysiske, psykiske, økonomiske og sosiale belastninger. I verste fall leder denne kampen til at mange blir deprimerte og i aller, aller verste fall selvmord.

Hvorfor skal det være så vanskelig i dette såkalte “verdens mest likestilte landet” å ta utgangspunkt i at far skal være en naturlig del av livet til barnet? Hvorfor blir menn så til de grader diskriminert når det kommer til dette temaet?

far og barn 4

Trenger jeg å si at vi også bryter FN konvensjonens barnerettigheter? Her er noen utdrag av FNs konvensjon om barns rettigheter.

Art 7. 1. Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal fra fødselen ha rett til et navn, rett til å erverve et statsborgerskap, og, så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.”

Art 7. 3. Partene skal respektere den rett et barn som er atskilt fra en eller begge foreldre har til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldrene regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste.”

Art 18. 1.Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke.

I mange tilfeller blir dette dessverre ikke fulgt, og selv om dette også gjelder mødre, ser fedre ut til å være spesielt utsatt for å ikke få sine rettigheter møtt.  En far forteller sin kamp for samvær med barnet slik:

Etter 17 mnd, 4 ganger i tingretten, utallige anmeldelser og beskyldninger, over hundre tusen kroner i utgifter, usikkerhet og redsel, tårer og søvnløse netter har retten slått klubba i pulten! Resultatet ble sånn som jeg hele tida forlangte (etter loven). Det burde aldri blitt en sånn belastning for noen! Men nå ser det ut som at mitt livs verste mareritt er over!

Heldigvis har Statistisk sentralbyrå (SSB)  noen hyggelige fakta å vise til som gjør at jeg har håp for at dette kan bedre seg i fremtiden:

Fra 2002 til 2012 var det en tredobling av andelen barn som bodde både hos mor og far. Andelen som bor fast hos far har ligget stabilt (på 7-8 prosent), mens andelen som bor fast hos mor har gått ned. Av alle barn med foreldre som ikke bodde sammen, hadde hvert fjerde barn delt bosted i 2012. 66 prosent av barna bodde fast hos mor.Barn med høyt utdannede fedre har oftere delt bosted, og hyppigheten av samvær er også høyere.

Det siste punktet synes jeg er spesielt interessant. Er det slik at høyt utdannede fedre ønsker å være mer til stede for barna sine enn de som ikke er det? Selvfølgelig ikke! En mulig forklaring  er at fedre med høyere utdannelse også har større sannsynlighet for å vite om sine rettigheter, og også har større mulighet for å bli likt av de som møter dem i rettsystemet,de har jo også høyere utdannelse, på denne måten kan de også deres “språk” bedre enn en uten høyere utdannelse. Forskning sier jo også at man liker bedre folk som man føler er lik seg selv. Har man høyere utdannelse har man jo i tillegg større sannsynlighet for å ha bedre økonomi,  man har flere kontakter “oppe i systemet” og de som har høy utdannelse har også bedre råd til å betale for advokater osv. Slikt sett går også denne praksisen også ut over vårt sosialdemokratiske ideal.  Det skal ikke være slik at fordi noen har den “riktige” klassebakgrunnen, så skal de få større mulighet til å være sammen med barnet sitt enn de som ikke har det.

far og barn 5

Hvorfor ville være alenemor, når eksmannen faktisk er en god far? Jeg forstår at det kan være vanskelig for en mor å forholde seg til faren til barnet sitt, når hun selv ikke ønsker å ha noe mer med far å gjøre. MEN mors egoisme burde ikke ødelegge for barnets rett til å ha likt samvær med begge foreldrene. Fedrene kan da heller ikke alltid synes det er lett å se barnet sitt forholde seg til mor, som han selv kanskje ikke ønsker å se. Mange av fedrene jeg har sett kommentere på diverse sider på sosiale medier uttrykker at de føler seg manipulert og lurt av moren til barnet deres. De ser at barnet føler seg forvirret og blir svært usikker av at mamma og pappa ikke er enige. Da spesielt med tanke på episoder der mor prøver å manipulere barnet til å ikke ville være med far, eller at mor utsetter far for samværsekt når det er “pappa helg” (bare fordi de kan). Mye forskning viser også at slike konflikter og situasjoner fører til at barn får dårligere mental helse, og kan i tilfeller lede til angst og depresjon. Falske anklager ser også ut til å være noe som mange av disse fedrene opplever.Det er et problem at registrering av brudd på en vanlig samværsavtale inngått på familievernkontoret ikke kan “anmeldes” til politiet. Du forsåvidt be politiet “logge” henvendelsen slik at det kan bli brukt som bevis i en eventuell rettssak, men da må det gjerne være andre lovbrudd som mor gjør i tillegg.

Selv om det er mange ting i samfunnet i dag som er til fordel for menn, er samværsrett for far definitivt ikke en av dem. Vi har utrolig mange fantastiske menn i Norge. Hvorfor skal vi da ha lover som gjør det så vanskelig for dem å bare være det de har mest lyst til: En god far?

 

24 Comments

    • Stine

      / Reply

      Tusen takk Frustrert far for så fine ord. Selvfølgelig er dere en stor ressurs, vi må ta vare på foreldre, uansett kjønn, som ønsker å være der for barnet . ønsker deg alt godt, og håper du har barnet/barna dine får/har den samværsretten dere fortjener!

  1. Ekvalismus

    / Reply

    Sjekk ut Facebook-gruppen Ekvalisme. Dete r et egalitært likestillingsforum med mye diskusjoner rundt likestilling for menn. Vi vil gjerne ha innlegget ditt postet der:)

  2. Lars Olav Prestegård

    / Reply

    Godt sagt! Skulle ønske flere kvinner kom fram og tok et oppgjør med de diskriminerende holdningene som mange fedre opplever,.

    • Stine

      / Reply

      Kjære Lars Olav Presegård. Tusen takk for fine ord. Jeg støtter dere flotte fedre veldig og jeg kommer til gjøre mer og skrive mer om dette i fremtiden! Stå på! Alt godt!

  3. Trond

    / Reply

    Hei bra skrevet, men på et punkt er jeg ikke enig. Du skriver at vi føler oss diskriminert det er ikke riktig. Dette er ikke noe vi føler. Vi blir diskrimininert!
    Det tror jeg nok du er enig i.

    Det er selvfølgelig riktig at menn med ressurser i større grad tar opp kampen mot dette systemet. De har tross alt større sjanse for å vinne.

    Det er et stort poeng du mangler. Det er at denne fratagelesen av en god far er skadelig i seg selv for barnet.

    Har selv vært fire ganger til høyesterett og brukt en million kroner i rettsystemet. Så jeg mener jeg har litt erfaring.

    Dagens lov er selvfølgelig ulogisk ut i fra idealene fra den franske revolusjon.

    • Stine

      / Reply

      Hei Trond, tusen takk for en veldig fin og konstruktiv tilbakemelding. Du har helt rett, det var feil ordbruk, og det skal rettes opp. Selvfølgelig blir dere diskriminert (noe som jeg forsøkte å få frem i tittelen, men bommet litt ved å skrive “føler”). Er også helt enig at det er et stort poeng som jeg mangler i teksten, takk for at du sier i fra om det. Har planer om å lege en til artikkel om dette, og da skal jeg fokusere mye mer på hvilke konsekvenser fratagelse av far har for barnet. Men skal også oppdatere dette poenget i dette innlegget, slik at det blir mer heletlig. Takk for fint innspill!

  4. Trond

    / Reply

    Man legger i dag stor vekt på at psykisk vold. Særlig er det rettet mot far. Men denne typen psykisk vold som samværssaboterende foreldre bedriver er ikke med.

    Har selv prøvd å anmelde dommere til politiet. Anmeldelse ble nektet og jeg ble puttet på glatcelle. Da jeg nektet å gå før jeg fikk levert inn en anmeldelse. For meg er det utrolig at politiet vet at dommere er uskyldige før de har etterforsket.
    Dette er også en form for diskreminering av menn.

    At denne loven er skadelig skal vi ikke gå lengre til en ABB. Barnevernet ville frata mor barnet. Far ville ta over men ga seg tidlig på grunn av dagens rettsystem. Det er ganske så åpenbart at ABB ikke fikk den barndommen han fortjente med de kjente tragiske konsekvenser. Typisk nok ble detaljer fra barndommen til ABB ikke offentlig angivelig av hensyn til moren. Jeg tenker at det har mer med å forsvare dagens lov og rett. Dvs urett.

    • Stine

      / Reply

      Veldig bra poeng med ABB, har selv skrevet litt om hans oppvekst i et innlegg jeg har kalt “hvorfor blir noen en terrorist?”.http://www.sosialerom.no/2014/10/hvorfor-blir-noen-en-terrorist/ (om du skulle vært interessert i å lese) Tror ting kunne vært veldig annerledes om han hadde vært med pappaen sin, det var jo helt klart at han ikke burde ha vært med moren.

      Det er helt hjerteskjærende å lese om hvor mye tid og penger du har brukt på dette her, og jeg kan bare tenke meg hvor stor psykisk belastning dette må ha vært for deg. Du har min dypeste medfølelse. Det er nesten så man nesten ikke kan tro at folk blir behandlet på denne måten som du beskriver. Må ha vært grusomt.

      Beundrer virkelig fedre som deg som står opp for seg selv, sitt barn og det som er rett. Du virker som en fantastisk far!

  5. Bohemen;)

    / Reply

    Takk for fint innlegg og til de som har kommentert for utfyllende kommentarer! Jeg lurer på om det er noen som har erfaring med hva som skjer når barna blir 12 år gamle og kan velge selv? Jeg er selv skilsmissebarn og vet at kanskje ikke så mye meg men min bror har hatt vanskeligheter på grunn av fars fravær, han ble sint først men så ble han far selv og så har han forsøkt å finne veien frem… ikke lett med mor som fremstilte seg som martyr og helgen… Jeg og far ble gode venner som voksne, det er jeg veldig glad for. Og nå har jeg truffet en jeg er blitt glad i og som har dette problemet… og ser hvor vondt han har det. Og hvor glade barna er i ham. Ikke helt greit… så jeg håper kanskje det kan komme til en bedre løsning etterhvert når barnas ønsker også kan bli hørt? men ville gjerne som sagt høre om andre har erfaringer…

    • Stine

      / Reply

      Hei, Bohemen! Takk for at du deler din historie! Jeg skal ta kontakt med en jeg anser som “ekspert” og be han svare deg. Tusen takk for veldig fint bidrag til diskusjonen. Alt godt:)

      • Bohemen;)

        / Reply

        Takk, Stine! Ser frem til det! Det jeg har sagt til ham så langt er at fars tid kommer… vi trenger jo foreldrene våre gjennom lang tid…!

          • Bohemen;)

            Tusen takk til både deg og de fine karene;) kjenner igjen det med hjernevask… Formidler innsiktene videre!

  6. Henrik

    / Reply

    Jeg er dessverre litt usikker på når barne er 12 år. Men mener det er noe mer at barnet lan bestemme selv når man er 12 år, og ar man kan blir hørt av dommer ved samværsvbrudd når man blir 7 år. Men spør Kjetil Thue. Han vet mer enn meg 🙂

  7. Kjetil Thue

    / Reply

    Barnas ønske skal tillegges avgjørende vekt fra de er 12. Det er derfor bostedsforeldre ofte jobber hardt for å beholde stønadene sine ved å fremmedgjøre samværsforelderen og påvirke barnet fra å ville bo hos den andre når de fyller 12. Jeg kjenner en 16-årig sønn som hater sin far etter omfattende hjernevask som mor påbegynte da han var 11. Fram til da hadde far og sønn et veldig bra forhold, og mye mer enn såkalt “normalt samvær” da hun syntes det var praktisk med “barnevakt”. På en måte kan jeg forstå henne, for hun får finansiert hus og ferier med den nye typen på denne måten. Men å hjernevaske sitt eget barn til å hate sin egen far er en ond gjerning som bare totalt uskikkede foreldre kan få seg til å begå… Det burde vært straffbart.

    Han ville “bo hos Pappa” helt til han var 12 og et halvt. :/

    • Stine

      / Reply

      Takk for innspill Kjetil, veldig informativt. Utrolig trist historie å lese om, kjenner jeg blir ordentlig sint inni meg. Stakkars fyr, og stakkars barn. En fulstendig uverdig situasjon å være i. Håper barnemoren en gang ser hva hun har gjort, og angrer.

  8. Bohemen;)

    / Reply

    …Om min erfaring har noe som helst for seg stivner barnets mor og går tilbake til egen “urettferdighet” i egen historie. Her må man gå varsomt frem og lirke… Og ikke forvente noe som helst – men holde kontakten og være der som en voksen person.uten annen agenda enn å være der for barna sine.

    • Stine

      / Reply

      Så bra det kom noe behjelpelig på tråden=) Tror det kan være godt å kunne lufte frustrasjon med folk som er i samme situasjon som deg selv. Anbefaler deg å bli med facebook gruppen Mannsforum.org, der er det mange bra folk som kan hjelpe og støtte. Det er forferdelig hvordan kvinner i denne situasjonen tillater seg å spille spill på bekostning av sitt eget barn på dette viset. Håper virkelig at rettsystemet endrer seg slik seg snarest!! Hold ut og stå på!!

Leave a Comment